Er du en snill Jedi eller en ondskapsfull Sith? I SW:TOR er valget ditt. (Foto: LucasArts/EA Games)

Er du en snill Jedi eller en ondskapsfull Sith? I SW:TOR er valget ditt. (Foto: LucasArts/EA Games)

Terningkast4

Star Wars: The Old Republic

Lykkes der andre feiler, men feiler der andre lykkes

Skrevet av:
Publisert 6:00 28 januar, 2012
Star Wars: The Old Republic

Utgangspunktet til Star Wars: The Old Republic er blant de beste en kan tenke seg.

Et varemerke som alle samfunnslag elsker, en utvikler som har allmenngjort nerdefantasier og en sjanger som skaper langtidskunder.

Det endelige produktet byr på den mest velregisserte og polerte utviklingsperioden jeg har vært borti i løpet av min over ti år lange karriere som online-rollespiller.

Det er morsomt, motiverende og belønnende å spille SW:TOR. Men når en har nådd spillets pensjonisttilværelse på erfaringsnivå 50 klarer ikke spillet å konkurrere med veien som opprinnelig tok deg dit.

Ikke kjent med Star Wars: The Old Republic? Les sniktitten for en mer deskriptiv innføring.

KVISS: Vinn Star Wars: The Old Republic Collector’s Edition!

Godt oppbygd romopera

Utvikler Biowares store oppdrag var å lage et MMORPG hvor fortellingen faktisk var av viktig.

Spenning, drama, svik og en sunn dose Mass Effect-troper er med på å gjøre fortellingen til en man både følger med på og bryr seg om.

Veien fra første til siste erfaringsnivå er en lineær 0g ferdigdesignet opplevelse som tar deg til mange av de mest kjente planetene som Tatooine, Coruscant og Hoth.

På hver av disse venter det mange mikroeventyr som utgjør ord, avsnitt og etter hvert sider og kapitler i ditt pågående romeventyr.

Hvert yrke (class) har en egen fortelling som holder en god kvalitet over lengre tid, og som til tider kan konkurrere med Mass Effect-serien på den cinematiske fronten.

Spillet har slått Guinness-rekord i bruk av stemmeskuespillere, noe som har resultert i en latterlig mengde dialoger og dialogvalg.

Valgmulighetene er gode både for de som spiller som snill, slem eller nøytral. Selv om de fleste valgene er overfladiske, må man flere ganger ta dramatiske valg hvor alle mulige utfall er uheldige.

(Anmeldelsen fortsetter under traileren).

Store deler av din tid i spillet blir brukt på å drepe et bestemt antall fiender eller å samle inn en viss mengde objekter. Til tross for dette vil fortellingens tydelige tilstedeværelse gjøre at selv de mest banale aktiviteter blir mer engasjerende. 

Når du logger på for å spille vet du akkurat hvorfor, og når du logger av tenker du på hvor fortellingen vil ta deg neste gang. Dette gjør SW:TOR til et av de beste online-rollespillene hvis man ser på utviklingsfasen isolert.

LES OGSÅ: NOK MORO! Spill kan være mer enn underholdning!

Slitsomme kunstpauser

Kampsystemet i SW:TOR byr både på noe av det beste og verste jeg personlig har vært borti.

Mange gjenstander kan tilpasses ditt personlige behov. Dette er en fin måte å passe på at man hele tiden er rustet til kamp og samtidig har kontroll over utseendet. (Foto: Lucas Arts/EA Games)

Mange gjenstander kan tilpasses ditt personlige behov. Dette er en fin måte å passe på at man hele tiden er rustet til kamp og samtidig har kontroll over utseendet. (Foto: LucasArts/EA Games)

Det grunnleggende systemet finner man igjen i et hvilket som helst spill innenfor MMORPG-sjangeren.

Dette vil si at man markerer en fiende med musepekeren eller tab-tasten, trykker på en av de mange evnene man har tilgjengelig, og voila; skade er utført.

Spillet fokuserer på kamper mot små grupper på tre til fire fiender, og byr derfor på et strategisk element som gjør det hele mer underholdende enn mange andre spill hvor man helst hamrer løst på en og en fiende av gangen.

Både visuelle effekter og lyd er veldig tilfredsstillende, og med den ikoniske Star Wars-musikken i bakgrunnen skal det mye til for å ikke bli revet med.  

Det store problemet er derimot tempoet alt dette foregår i. Mellom hver evne har man en tradisjonell ventetid (GCD) for å unngå at en eksempelvis skulle trykke på alle 20-30 evner samtidig.

I SW:TOR oppleves denne som ekstremt begrensende og kamprytmen blir treig, seig og til tider svært frustrerende.

Optimalisering av kampteknikker handler derfor ikke nødvendigvis om å gjøre det som er mest effektivt, men om å gjøre det som medfører minst ventetid.

Noen evner har lengre animasjonstid enn andre, og disse blir derfor ettertraktede for å slippe den pinlige stillheten mellom to raske angrep.

ANMELDELSE: Play – Modig og realistisk film om barneran

(Anmeldelsen fortsetter under bildet).

Man føler seg ganske mektig når alle fiender blir kastet i bakken av dine angrep. (Foto: Lucas Arts/EA Games)

Man føler seg ganske mektig når alle fiender blir kastet i bakken av dine angrep. (Foto: LucasArts/EA Games)

Best rundt midten

Spillet fungerer aller best når alle motorer jobber sammen, noe som for meg var mellom erfaringsnivå 20-45. Jeg var stolt eier av et svevende kjøretøy, et romskip og et mannskap på 5-6 mann. Mitt intergalaktiske voldstokt var fremdeles friskt og eventyrlig.

På denne biten av reisen var jeg opptatt av alt fra å fullføre oppdrag og kjempe mot andre spillere til å utvikle mine håndverk. Jeg spilte på alle spillets strenger. 

Du velger selv hvilken medhjelper du vil ha med deg, men dessverre er det alltid en som skiller seg ut som den beste for hvert yrke. For en svak Sith Sorcerer faller valget som oftest på den som tåler mest, og for en Republic Vanguard vil helbrederen bli prioritert.

Bortsett fra dette fungerer medhjelpere meget bra og fjernet ensomheten som ofte preger utviklingsperioden i online-rollespill.

WII U: Nintendo bekrefter at den kommer til jula!

Håndverkdesignet er også noe de fleste vil oppfatte som lettvint og inkluderende, men personlig synes jeg det blir en smule meningsløst når arbeidet tilnærmet utfører seg selv.

I likhet med Assassin’s Creed: Brotherhood sender du nemlig dine inaktive medhjelpere på “usynlige” oppdrag for å utvikle disse. Så din egen innsatsen består hovedsakelig av symbolsk klikking.

Hvis SW:TOR kunne fryst seg fast i denne delen av spillet, hadde spillet det vært betraktelig bedre enn det samlede produktet.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet).

Mitt personlige eventyr er avsluttet, og hva som ventet meg var uvisst. Søtt og naivt i retrospekt (Foto: Lucas Arts/ EA Games)

Mitt personlige eventyr var nylig avsluttet, og hva som ventet meg var uvisst. Søtt og naivt i retrospekt (Foto: LucasArts/ EA Games)

Byråkratisert pensjonisttilværelse

Når en har fullført alle planeter og din personlige fortelling er konkludert skifter spillopplevelsen totalt over til en monoton og forutsigbar drakt.

Alle de fargerike miljøene og planetene du har besøkt blir redusert til en stor mega-rombase som gir deg direkte adgang til det meste av sluttspillinnholdet.

Du kan fremdeles dyrke de interessene som holdt deg gående fra starten av, men når spillets grunnpilar (fortellingen) forsvinner, er det lite som motiverer deg.

Her sitter jeg på en taxi som tar meg til ulike deler av den store rombasen. (Foto: Lucas Arts/EA Games)

Her sitter jeg på en taxi som tar meg til ulike deler av den store rombasen. (Foto: LucasArts/EA Games)

Spillet har mer enn nok innhold når erfaringsnivå 50 er nådd, men i kombinasjon med kampsystemets svakheter er dette ikke noe som klarer å konkurrere med spillets tidligere underholdningsverdi.

I Flashpoints og Operations kan grupper på alt fra 4-16 spillere kjempe mot galaksens verste monstre og kjemper for å tilegne seg de beste gjenstandene.

I eldre MMORPG var dette opprinnelig en eksotisk og utemmet opplevelse som gradvis ble strukturert gjennom valutaer og enkel tilgang etter hvert som innholdet ble uoversiktlig.

I SW:TOR har man behandlet symptomene lenge før de i det hele tatt har vist sitt ansikt.

Man repeterer daglige og ukentlige oppdrag, og samler inn ulike typer valuta for å skaffe bedre og bedre utstyr. Dette er hverdagskost i de fleste MMORPG, men i SW:TOR klarer man ikke å lure seg selv til å tro at det egentlig handler om noe annet enn en endeløs jakt på gjenstander.

Resultatet er en svært steril og organisert spillopplevelse, hvor verken risiko eller belønning kommer overraskende på en.

Dette er et fremsynt og proaktivt tiltak som dessverre dreper mye av den nysgjerrigheten og spenningen som spill i denne sjangeren ha i sin tidlige fase.

LES: Ikke dårlig, bare vanskelig – Vanskelighetsgrad og snobberi i spillmediet

David og Goliat

Vil du være en snill jediridder som lever i søllibat og alltid gjør det andre forventer av ham, eller vil du være en sithkriger som hører på rock’n'roll, drikker og oppfører seg impulsivt?

Svaret på dette spørsmålet har dessverre skapt store problemer for balansen mellom spillets to sider. Mens den slemme Imperial-fraksjonen florerer, er spillere som velger The Galactic Republic i et tydelig mindretall.

Dette betyr eksempelvis at det er mye vanskeligere for den ene siden å finne grupper til ulike aktiviteter, og konkurransen på krigsplaneten Ilum, som dessuten er dysfunksjonell, blir ujevn. 

Hvis man ikke er interessert i åpen kamp i det fri, kan man også bli med på en av tre organiserte kamper kjent som Warzones. Her kriger man om å oppfylle bestemte mål i et satt format og tidsramme.

Denne delen av spillet har fremdeles en lang vei å gå før jeg ville oppfattet den som akseptabelt for dagens generasjon.

Balanse mellom yrker og fraksjonene kan være en kilde til irritasjon, men personlig var det kampsystemets mange mangler som fikk begeret til å renne over for meg.

Evner som kaster fiender i bakken eller får de til å sovne er hverdagskost i spillverden, men i SW:TOR har dette aspektet tatt helt av, og man blir ofte drept uten å ha muligheten til å reagere.

Spillet sliter dessuten med å gi rask og forutsigbar tilbakemelding på dine handlinger, og er dermed som å ha en slåsskamp under vann.

ANMELDELSE: Mission Impossible 4: Ghost Protocol - Uforskammet sprek Tom Cruise

(Anmeldelsen fortsetter under bildet).

Meg Vs. en horde sinte Imperials. Dette er til tider en realitet på PVP-planeten Ilum. (Foto: Lucas Arts/ EA Games)

Meg Vs. en horde sinte Imperials. Dette er til tider en realitet på PVP-planeten Ilum. (Foto: LucasArts/ EA Games)

Bra, bedre, verst

Din fortellingen fra start til slutt er en fantastisk opplevelse som vil underholde de fleste uavhengig av bakgrunn i sjangeren. Svik, spenning og drama i flott harmoni med alt Star Wars har å tilby i form av planter, raser og storslåtte romskip.

Min første måned med spillet var svært god, og jeg gledet meg virkelig til å se hvordan livet som en pensjonert Trooper ville være.

Dessverre var denne overgangen like mystisk og magisk som å fylle ut selvangivelsen.

Alt du skulle trenge av aktiviteter, butikker og trenere er som i en deprimerende postapokalyptisk bunker samlet under et tak.

Dette er veldig praktisk, men utrolig kjedelig. I kombinasjon med et til tider svært frustrerende kampsystem holder sluttspillopplevelsen ikke mål i sammenligning med spillets pangstart og suverene mellomparti. 

SW:TOR åpner bra, flyr grasiøst til toppen, men brekker begge beina i landingen. Alle spillets elementer har styrker og svakheter man kunne diskutert i det uendelige, men det er først og fremst følelsen av tomhet og apati som suger livet ut av spillets avslutning.

Til tross for dette er den lange reisen gjennom fortellingen så givende at jeg ikke kan gjøre annet enn å anbefale spillet, i hvert fall i en måned eller to.

Hva synes du om Star Wars: The Old Republic? Legg igjen en kommentar under.

Tags: , , , , , , , ,

Del "Star Wars: The Old Republic"






  • http://twitter.com/JosteinHolmgren Jostein Holmgren

    Endelig en anmeldelse som ikke roser SWTOR opp i skyene. Foruten voice-acting og historie er SWTOR så generisk at det er til å grine av.

  • Anonym

    nær perfekt anmeldelse, og helt enig, PvPen i spillet, og combaten er ganske dårlig,  det har potensiale, men ability lag, global cooldown, warzone lag, delay.. alt som ødelegger for en god opplevelse fikses. og så er det fullt av andre ting som: sticky camera,  flere action bars… (Fyllt opp alt som er i lvl 40.) og load times er uholdbare.  har ikke prøvd operations enda, håper det blir en.. positiv opplevelse :P

  • http://www.facebook.com/cato.folkestad Cato Andre Hussey Folkestad

    Jeg vil sa at alt for mange har en foventing at alle mmo spill skal leve opp til wow stander. Men jeg må se wow strevde mye i begynnelsen. Så jeg vil si gi SWTOR tid. Jeg synse de gir meg de jeg vil har en bra historie og en utfordring ikke bare et ret fram spill. Men jeg kan være enig at lode times kan være lang av og til men man må jo tenke på at de er mye info som skal hentes fram. jeg ville gitt terninkast 5.

  • Anonym

    Jeg er delt enig og
    uenig i argumentasjonen i artikkelen og replies, men min konklusjon
    går for dette spillet i en annen retning.

    TOR har masse små bugs
    (men langt mindre per spilletime enn de aller fleste spill jeg
    spiller) og masse quirks som irriterer alt etter hvilken spillestil
    en har. Jeg irriterer meg over helt andre ting enn de nevnt her
    (jedis med playmosveis og pæreform, og wanna-be-evil lord darths er
    verre enn selv pvp lag). Likevel har spillet noen viktige
    kjernemomenter som pløyer rett igjennom alt dette.

    Spillets kampsekvens er
    i min opplevelse kjapt som bare det, nok til å være svært
    stressende og utfordre tenkeevnen. 2 sec global cooldown er et gode
    som utover å gjøre spillet tilgjengelig for langt flere enn de
    raskeste twicherne også gir en enklere lærekurve. Det er overall
    godt spilldesign, men jeg skjønner at ikke alle liker det. Samtidig
    har klassene varierte mekanismer for ressurs-håndtering som er
    genuint interessante. TOR har faktisk det mest spennende
    ressurs-håndteringssystemet jeg har sett i noe spill noen gang,
    inkludert brettspill og PC-strategispill(!). Samtidig som spillet er
    svært lv og item sentrert (har du lagt merke til at lv har langt mer
    å si enn tallene skulle tilsi?) er kampsekvensen designet slik at
    hvordan du spiller har svært mye å si. Min opplevelse er at
    utility-evner er de mest interessante, og jeg kan spille en PvP
    omgang hvor jeg oppnår relativt lave skadetall men likevel føle og
    vite at jeg har gjort en god kamp ved å se effekten av sabotasjen
    jeg påførte gjennom matchen. Alt dette sammen gir det beste, det
    helt klart beste, kampspillet jeg noengang har spilt.

    Spillets
    identitet-skapende dimensjon er formidabel. Gimmickene for hver
    klasse skaper en atmosfære som er nok til å dra inn og holde på en
    rollespiller. Det handler om små animasjoner som ladesekvenser for
    troopers eller ventilering av high-tech utstyr for mercenaries, og
    det handler om strukturering av storyline og dialoger. Et eksempel på
    noe som gav meg en sterk identitetsfølelse for spillepersonligheten
    min var dialogvalg for Mercenary som lot meg velge (blant andre ting)
    å være profesjonell og distansert. Sammen med rekordsettende voice
    acting, en tålelig og ekstremt lang storyline, mekanismer for å
    invollvere spillerne i historien selv i grupper, og mange små
    identitetskapende mekanismer så gir dette det første genuint
    RP-orienterte MMO som jeg kjenner til. Andre har prøvd, og har
    kanskje delvis lyktes individuelt på ett av punktene jeg nevner
    over. The Old Republic er individuelt best på samtlige av de
    punktene jeg har beskrevet over (inkludert single-player RP-spill,
    både på PC og papir), minus storyen. Story i TOR er kun
    funksjonell. Den gjør det den skal, men ikke mer. Samtidig, når en
    ser på lengden spilletid storyen virker over, så gjør TOR det
    svært bra også her. De aller fleste spill som presenterer en story,
    gjør en som er både kortere og langt dårligere. Jeg opplever det
    som en svakhet ved anmeldelsen at den ikke orienterer seg mot
    rp-elementene når anmeldelsen omhandler et RP-MMO.

    Fordi de viktige
    grunnelementene i TOR er så himmelhøyt over alt som noengang er
    laget av spill i noe medie jeg har vært eksponert for, er jeg
    såklart uenig i en middelmådig karakter. Jeg mener åpenbart at de
    momentene artikkelen vekter enten er neglisjerbare eller feil i
    subjektiv forstand. Likevel er det kewlt at du gjør din egen
    bedømmelse framfor å kopiere andres. Derfor, takk likevel for
    spennende lesing. ;)

  • http://www.facebook.com/people/Rudi-Utne/733555593 Rudi Utne

    Skal sies at Operations på lang vei veier opp for “alt som er galt”.

     Spennende og kreative utfordringer satt i et raidmiljø med variasjoner i vanskelighetsgrad fra det enkle i normal-modus som lett kan pugges (og har en automatisk lootdistribusjon som fjerner muligheten for lootstjeling.) til det mer utfordrende i hard og nightmare-modus som krever mer koordinasjon.
    Anbefaler alle å kjøre gjennom disse.

  • Anonym

    En gang i tiden ville jeg kastet meg over dette. Er tross alt gammel Star Wars fanboy, av den typen som hadde alle figurene som guttunge, og som løp rundt i skogen med likesinnede og fektet med “lyssabler”. Alikevel tror jeg at jeg står over dette spillet. MMORPG tiltrekker meg lite i utgangspunktet, jeg har aldri eid WoW, og har testet det i maks. en halvtime. Når det er sagt, så kunne jeg godt tenkt meg å opplevd historien i SW: ToR, men jeg får heller lese spoilers. ;)

  • Anonym

    Det må kunne sies å være noe galt med SWTOR når spillet ikke engang virker attraktivt for en som meg som liker klassisk Star Wars. Jeg liker også spill med meningsfulle valg og en engasjerende spillverden.

    Spillet ser ut til å være overfladisk og simpelt med talentløs spilldesign. Er utvilsomt bare en ny type level grind, uten noen særlig fantasiopplevelse for spilleren hvor da kanselleringen av mistro ikke er mulig.

    Har fra “live streaming” ennå ikke sett noe til metalliske overflater annet enn en litt gyllen robot.

    Prequel IP er ikke noe særlig og det vil ikke overraske meg om utviklerne forbys og forhindres å lage noe som engang likner på klassisk Star Wars.

    Visuelt sett er det åpenbart alt for mye “greeble” og lite av spennende design som minner om klassisk Star Wars.

    Flere tilbakemeldinger fra de som har spillet finnes f.eks her: http://www.metacritic.com/game/pc/star-wars-the-old-republic/user-reviews?sort-by=date&num_items=100

    Det er tydeligvis slik at det som insisterer på at spillet er bra gir det en 10′er mens de som insisterer på at spillet er dårlig gir 0′er.

  • Anonym

    Hei EA, hvordan kan mene at spillet har en ‘formidabel’ dimensjon? Du har forsåvidt insinuert at det har å gjøre med at spillet skal være “identitets-skapende”, men det virker som om du med dette også laver på med en dårlig fundert påstand om at spillet skal kunne “dra inn og holde på en rollespiller”. Jeg kan skjønne at et spill som i tilfelle har en “formidabel” dimensjon kan gjøre nettopp dette, men ingenting av hva du skrev tyder på at spillet oppfyller det som man må kunne tolke som å være “formidabel” og sånn sett er snakket om det formidable å forstå som meningsløst svada vil jeg si.

  • http://profiles.google.com/kurthest Kurt Hest

    Du må jo være den største fanboien ever, jeg har ikke vært borte i en eneste person som har noe bra å si om kampsystemet.
    Ability delayen er kriminell, til det punkt at du egentlig ikke kan være sikker på hvilken ability som fyrer i hvilken rekkefølge.
    Det er i det hele tatt ubrukelig til endgame pvp, for det føles ut som å spille lotto.

    En annen ting er at progresjonen på utstyr/level også er kriminell.
    Det er slik jeg ser det alt for stor forskjell fra lvl 31 til lvl 41 f.eks når det kommer til utstyr og stats på utstyret.

    Dialogene er slik jeg ser det waste-of-money, og fører kun til at man sliter ut spacetaste.

    Crafting har et elendig UI, actionhouse (GTN) har et elendig UI.
    UI’et for å kontrollere companion er dårlig, og implementeringen av actionbars og shortcut keys er også ræva.
    Du kan jo f.eks prøve å binde en ability til ctrl+a og se hva som skjer..

  • http://twitter.com/Vaapad95 Jørgen Hoel

    I want KotOR 3, i shit in this!

  • http://twitter.com/Suder5 Erik

    Hadde gledet meg lenge til dette spillet og har aldri blitt så skuffet av et spill noensinne. Det er ren kopi av WoW bare det ikke har orker. Er mange bra star wars spill der ute, men hvorfor de måtte kopiere alt fra WoW skjønner jeg ikke.

  • Anonym

    Digger spillet jeg, men så er det jo mitt første MMO da. Og det jeg elsker mest med det er jo historien og det å lage 8 forskjellige karakterer innen et fantastisk univers jeg har elsket siden jeg var liten, kampsystemet, pvp og slikt er ikke like viktig for meg, men vi har alle forskjellige meninger og et fantastisk spill for en, er et dårlig et for andre.

  • http://www.facebook.com/kenneth.hytten Kenneth Hytten

    Enda en med “Kopiere fra WOW argumentet” WOW er jo kopi fra mange tidligere MMO spill også!

  • Anonym

    hadde ikke gjort noe om de kopierte wow sånn som wow er nå, men det ser ut som de har kopiert wow sånn det var for seks år siden. med dårligere modifikasjonsmuligheter, lite valgmuligheter når det kommer til action bars, Camera options ( sticky camera er et MUST i MMO spill….) og på toppen av det hele er det en del standard bugs som ability lag som IKKE SKAL være der når spillet er kommet ut, det er den første buggen du kommer til. den mest åpenbare buggen som er der. 

  • Anonym

    men så kom wow ut for 7-8 år siden og det forventes mye bedre i dag. helt sykt hva blizzard har skvist ut av den motoren.

  • http://twitter.com/Suder5 Erik

    Og enda en med ” WOW er jo kopi fra mange tidligere MMO spill”
    Det spiller ikke rolle om jeg skriver Everquest eller WoW eller WAR eller Tarzan for det om. De alle er i samme kategori. Jeg har bare skrevet WoW fordi jeg har spilt det!

  • Anonym

    At kampsystemet ikke er helt optimalt og at abilitydelay til tider er svært ødeleggende og irriterende er jeg enig i, men jeg skjønner ikke hva du mener med at det er noen form for lotto eller andre sjansespill, for du ser tydelig om du får brukt en ability eller ikke. Det er en veldig tydelig visuell tilbakemelding om man fullfører et angrep eller ikke.
    Når min character ikke får disse anfallene av abilitydelay og nekter å gjøre det jeg trykker på, så føler jeg kampsystem flyter fint. Det skjer ikke så veldig ofte lengre etter sist patch.

    Det er en del forskjeller på hvilke klasser som er mest plaget av dette, så det kan hende jeg er mindre plaget av det enn andre. For jeg synes ikke det er så gale lengre.

    Om man hadde fikset abilitydelay, kameravinkel og click targeting, så mener jeg SWTOR hadde hatt et like bra kampsystem som WoW.

  • Anonym

    Har ikke sett eller fått en eneste spam av noen som selger credits enda. Det er pluss i margen.

  • Pål

    Interessant artikkel. Bekrefter en del av det jeg fryktet. Har spilt opp en Sith Assassin til level 43, og hadde det kjempegøy i begynnelsen med å fullføre nye oppdrag og utforske områdene. Spesielt klassehistorien er veldig engasjerende. Etter ca level 30 fant jeg at levelprogresjonen går tregere, og at jeg i større og større grad fullfører oppdrag bare for få høyt nok level til å kunne fortsette klassehistorien, for det er denne som for meg er spillets høydepunkt. Jeg har derfor, som denne artikkelen bekrefter, vært redd for at spillet ender med en følelese av tomhet når klassehistorien avsluttes.

    Det jeg etter hvert finner mest frustrerende med spillets oppbygning er resirkuleringen av fiender. I likhet med WoW er fiendene man møter stort sett samme type hele veien, bare skalert til nivået ditt. (For dere som har spilt WoW er sikkert klar over at noen av de første fiendene man må drepe er ulver, bjørner og flaggermus. Jeg kan ikke få uttrykt hvor irritert jeg ble da jeg kom til Cataclysm områdene på level 81 bare for å finne ut at jeg fortsatt må drepe bjørner. Bare at disse er en annen type bjørner som tåler, grovt regnet, 75 000 % mer juling enn de jeg møtte på level 1.) SW: TOR gjør akkurat det samme. Klassehistorien min og oppdragene jeg får forteller at jeg som level 43 har blitt en særdeles mektig Sith (som teknologisk klasse er du i praksis Iron Man), og at jeg er nærmest som en demigud å regne blant vanlige soldater. Da synes jeg det virker merkelig at jeg ville fått juling av tre av hva som fremstilles som helt vanlige soldater, uten at jeg har en av kompanjongene mine til å hjelpe meg. I tillegg er fiendegrupperingene nesten alltid de samme: én elite, én sterk og en middels, én sterk og to svake, tre middels eller fire-fem svake. Fiendegrupper som står bare noen meter unna forholder seg normalt helt passive. Dette gjør at kampsituasjonene etter hvert blir svært forutsigbare og hovedsak en knappe-spam-rutine. Det burde finnes en mer elegant metode å gjøre dette på. Savner litt den følelsen jeg fikk av å være super mektig Sith i The Force Unleashed, når faller fiendene for fote, og uten at spillet nødvendigvis ble for enkelt av den grunn.

    Jeg er litt spent på hvordan spillet utvikler seg mht. end-game innhold. Jeg håper virkelig at det ikke ender i en evinnelig repetering av instances for å skaffe seg alt det beste utstyret som i WoW, dog jeg ser allerede tendensene til at nettopp dette er hva det kommer til å dreie seg om. Da er jeg mer spent på hva The Secret World, som kommer i April og visstnok skal være uten levels.

    Én ting skal jeg gi SW: TOR og det er at de har, ihvertfall for meg, klart å gjenskape mye av den Star Wars-følelsen jeg fikk fra filmene. Designet av områdene er veldig vakre, og historiefortellingen for klassene og områdene er veldig bra skrevet, og det er uten tvil dette som gjør spillet verdt å spille. Om det klarer å engasjere meg i det lange løp gjenstår å se.

  • Anonym

    Jeg liker spillet. Ble litt lei mot slutten (46), men det er bare sunt. Pluss i boka for at jeg ble lei.

  • Anonym

    Spiller selv SW:TOR og er veldig fornøyd med spillet akkurat nå,Men har ikke kommet til 50 enda, Jeg har vært med på starten av flere MMO , Rift og Age of Conan, Rift fungerte veldig bra i starten men ble utrolig kjedelig og utrolig lite og gjøre på max level , Starten til age of conan vil jeg ikke prate om,Men etterhvert plukket de det opp og spillet ble bra,
    SW:TOR hadde en utrolig “smooth” start, En veldig bra launch og morsomt og levle opp, Min strategi er og ikke sitte dag og natt og få en Character opp til 50,Men og eventuelt ha 2-3 Characters på nogenlunde høyt nivå 25-40, Og innen jeg har 2-3 stk på la oss si 30-40 har mere “endgame” kommet ut. Dette gjør at det ikke blir kjedelig på toppen, Det tar alltid lang tid før “endgame” blir ordentlig bra. Forventer ikke noe men det er lov og håpe :)

  • Anonym

    Jeg spilte Eve online i tre år uten å egentlig gå lei, ville ikke det å kunne spille lenge være moro for deg da?

  • Anonym

    Spilte Anarchy Online tilsvarende sånn omtrent. AO er nok mitt store MMO, selv om det gikk noen timer til wow også en periode.

  • http://www.facebook.com/emilofstad Emil Andreas Ofstad

    Det er jo ingen vits i å kjøpe credits, etter du har nådd lvl 50 er det jo bare noe som hoper seg opp hver gang du gjør dailys og som du aldri får brukt opp :p

  • http://www.facebook.com/emilofstad Emil Andreas Ofstad

    Spiller folk fortsatt den dritten? WoW burde dødd etter TBC

  • http://www.facebook.com/emilofstad Emil Andreas Ofstad

    Vet du hva jeg hater med COD?

    At det er en ren kopi av Goldeneye på Nintendo 64

  • edwin-96

    Jeg har ikke opplevd noe ability lagg i det hele tatt. Det er heller fordi pcen din ikke har en kraftig nok prosessor.

  • edwin-96

    Hvis ingen hadde ”kopiert” noe hadde vi fremdeles vært i steinalderen. Det du sier er det samme som å si at Audi kopierer Opel fordi Opel har ratt i bilen.


På forsiden nå