Vi kjørte Skeletonwitch-intervju i gårsdagens Pyro. Misset du det kan du høre intervjuet i reprise her.

Skeletonwitch fra USA lager en fremragende blanding av dødsmetal og thrash, med et hint av power blandet inn, og har med sine to siste plater virkelig skapt seg et navn i Europa også. Jeg hooket opp med gitarist Scott da Skeletonwitch spilte på Hulen i Bergen sammen med Aura Noir og Nekromentheon for noen uker siden, og her er resultatet som ble sendt i Pyro i går kveld.

Skeletonwitch intervju

As I Lay Dying feiret sitt tiende år som band i 2011 med turneen Decade Of Destruction Tour, og der filmet de også bildene som akkompagnerer bandets siste video. Låten heter Paralyzed og er hentet fra ep-en Decas som kom november. Bra øs.

Så vi sendte noen spørsmål til bassist Stuart Gili-Ross om livet i Gallows med ny vokkis.

Gallows is booked for Slottsfjell this summer, a gig you cancelled due to illness last summer. What can the Norwegian audience expect from you this summer?
- We’re really looking forward to it. We were really bummed out when we couldn’t make it over last summer. We’ve always had such a rad time in Norway, Bergen was one of my favourite shows in recent years and Norwegian kids know how to party. Come and see Gallows at Slottsfjell to hear jams from all our records, we won’t just be playing new stuff from Death is Birth, there will be plenty of bangers from Orchestra of Wolves and Grey Britain too!

How’s life in Gallows with a new singer, what’re the biggest differences?
- It’s awesome! Wade is great. The 2 shows we played in London with him before Christmas 2011 were 2 of the tightest, craziest, best and most energetic Gallows shows of all time and I don’t say that lightly. I guess the main differences are that Wade actually manages to sing the songs and not miss parts out alot and obviously he is Canadian. He has a very sharp and dry sense of humour so there’s some more onstage banter that we haven’t had before. Wade goes hard and the rest of us really feed off that new energy. We are like a new band in every sense and it feels good.

We really love the Death Is Birth EP, how much does it point toward the next album musically?
- Honestly, it doesn’t point towards it much at all! Death is Birth was literally the first 5 songs that came together really quickly once Wade joined the band. We just wanted to get something out with Wade’s voice on so we could go and tour some new songs. I am proud of that EP, but it was just a short violent burst of noise. The next album will be approached as the 3rd Gallows album should be. Musically its going to be as exciting as Orchestra of Wolves with the kind of considered sounds and structures we tried to create on Grey Britain. This is going to be our masterpiece.

People always talk about old vocalist vs new vocalist. How is Wade fitting into the band?
- From Day 1, Wade has just come in and taken care of business. He loves playing music and he is really into Punk Rock. It’s nice to have someone in the band I can talk about old obscure hardcore bands with. Im not really into the idea of comparing the 2. We asked Wade to join Gallows because we didn’t want someone who was just like Frank. He’s fitting in great, when we play shows it’s hard to believe he hasn’t always been in this band from day 1.

You moved to California, will the follow up to Grey Britain be called Amazing America?
- Haha! I am not official yet, I spend alot of time in California with my wife but no green card yet. Our drummer Lee lives in California and has a greencard and a wife there too. What can I say, I think the good people of Norway can relate to me when I say I just get sick of the cold, grey weather. I’m a palm trees and beaches kind of guy and I’ve had enough of concrete city skylines. We don’t actually have a title for the new record yet though, right now we have about 10 tracks that are classic Gallows. Think early Black Flag having a 3-way with Hot Snakes and Melvins.

Tripod spiller rock med en fot i Pearl Jam-land og den andre foten i stoner-rocken. Nå har bandet med tilholdssted i Trondheim sluppet en musikkvideo fra sin nyeste plate Four Coins. Den kan du kose deg med her og nå. Om du liker musikken kan du sjekke mer fra Tripod via Urørt.

Det suser stadig inn nye norske band som låter bra til oss her i Pyro. Det er så mange sterke nye band at vi faktisk ikke har tid til å spille alle på radioen. Da er det gledelig at vi har denne nettsiden, sånn at vi kan poste videoen til Sheol Afterlife fra Kvinesdal. Hardt og voldsomt fra sør i landet.

Vi peiste på med spesial om rockelåter om andre sjangre, og ga deg også intervju med amerikanske Skeletonwitch. Alle låtene samlet får du her.

Heart-Magic Man

Every Time I Die-Underwater Bimbos From Outer Space

The Cult-Lucifer

El Caco-Sixty To Zero

Tank-Shellshock

Biohazard-Vengeance Is Mine

Amon Amarth-Destroyer Of The Universe

Unisonic-Unisonic

Skeletonwitch intervju

Skeletonwitch-Choke Upon Betrayal

Led Zeppelin-Heartbreaker

Autopsy-Macabre Eternal

Dunderbeist-La Guerre Du Feu (Lord Of The Flames)

Spesial: sanger om stilarter

Danko Jones-Play The Blues

Cancer Bats-Black Metal Bicycle

Evile-Thrasher

Gaslight Anthem-Spirit Of Jazz

Anti Flag-Indie Sux, Hard Line Sux, Emo Sux, You Suck

Dream Evil-The Book Of Heavy Metal

Suicidal Tendencies-Disco’s Out Murders In

Stierkampf-Grunge Whore

Madball-Hardcore Pride/HC United

Street Dogs-Punk Rock And Roll

Twisted Sister-You Can’t Stop Rock N’ Roll

Årabrot tok hjem Spelemannprisen for sin siste plate Solar Anus, og slipper nå musikkvideo til tittelkuttet. En mørk og seig affære, både når det gjelder musikk og video. For som regissør Fredrik Hana sier;  “Jeg ville skape en post-apokalyptisk stemning, en forløsende men tom tilværelse der alt er lov. Istedet for de sedvanlige heltene med intelligent humor som bruker den post-apokalyptiske tiden til å samle på eksklusiv kunst, kjøre rundt i fine biler eller bygge et nytt samfunn, ønsker jeg å slippe til to white trash-rævhål og la dem gjøre det som faller dem naturlig.” Resultatet ser du over.

Overnatt som en konge, fest som en vinner. Inferno og Pyro gir deg sjansen. Also in English after the jump.

Vi tar denne på både på engelsk og norsk siden det er mange fra det store utland som hvert år drar til Inferno-festivalen. I år arrangeres Inferno fra 4. til 7. april og blant bandene finner du Autopsy, Solstafir, Tritykon, Decapitated og mange flere. Sjekk mer hos Inferno på nett.

Vi har gleden av å kunne gi vekk to festivalpass til alle dagene på Inferno, og vinnerne får også overnatte i kongesuiten på det offisielle festivalhotellet. Sov som en VIP, fest som et monster. Suiten er på to etasjer, med to bad, flygel og selvsagt alt du trenger for å nyte den mest komfortable festivalopplevelsen noensinne.Vi kjører denne konkurransen på radio og på nett de neste ukene, og plukker en vinner i god tid før festivalen starter.

Det du må gjøre for å delta i konkurransen er å maile oss ditt mest spesielle festivalminne. Det kan være et bra minne, eller det kan være den gangen alt gikk skeis. Himmel eller helvete. Ordlyden bestemmer du selv. Mail din historie til pyro@nrk.no, så er du med i trekningen. Husk at det er 18-års aldersgrense.

In English:

Wanna sleep like a king or a queen? Wanna party like an animal? Wanna rock like a monster? We can help you.

Send us your best festival camp story and win the hugest, superior de luxe VIP suite at the official Inferno hotel. Inferno and Pyro is searching for a True Metal Festivalhead and your best or worst festival camp-story. We want to hear the good things, the bad things or your most crazy festival experience ever!  The stories will be read in the Pyro radio show, on air every Tuesday from 21:00 at NRK P3. Pyro and Inferno will pick out the best story which will also be published in the Inferno program booklet.

You might win the 2-floor superior VIP-suite at The Inferno Festival hotel Clarion Royal Christiania in Oslo from Wednesday april 4th with check out at Sunday April 8th  for you and a friend AND Inferno 4 days VIP-pass included for both!

The VIP- Fabulous- suite : 2 Floor suite which includes; large living room (capacity 17 people seated), dining room (10 persons), guest bathroom, master bathroom with jaccuzi, piano, and large closets as well as a wardrobe.

What to do to enter the contest? Send your story and tell us why you deserve to win to: pyro@nrk.no

Få med deg Pyro på P3 fra 21 til 23 hver tirsdag for nyheter og musikk fra Inferno-bandene, og selvsagt alt annet som foregår i metalverden.

Et av årets beste album (jepp, vi kan love det allerede nå) kunne komme i ditt eie. Vinnere funnet.

Lamb Of God har lenge vært blant de største metalbandene der ute, men med sin siste plate Resolution gjør de virkelig rent bord. Så tung. Så bra. Så metal… I tillegg ble Lamb Of God nylig bekreftet til årets Hove-festival. Alt er deilig.

Vi ga vekk eksemplarer av Resolution i Pyro gjennom forrige uke, og disse får hjem album etter at de ga oss sin favorittlåt med Lamb Of God. Ingen tvil om at det er Redneck som fenger aller flest der ute.

Stein Andersen, Borgenhaugen

Beate Myran Bendixen, Knapstad

Daniel Sandland, Geithus

Nyt siste video fra Lamb Of God under.

Lysten på denne fine platen i cd-samlingen din?

El Caco er landets rockestolthet for tiden, og slapp nylig platen Hatred, Love & Diagrams, som bare vokser og vokser for hver gang du er i nærheten av den. Vi har en liten bunke med cd-versjoner av albumet som skal få nye eiere snart. Kanskje deg?

Denne uken gjør vi konkurransen vår nesten for enkel. Vi spør dere nemlig kun om hvilken by i Norge El Caco er fra. Send oss svaret på det, pluss adressen din, via pyro@nrk.no, så er du med i trekningen. Og mens du tenker og skriver, sjekk gjerne siste video fra El Caco under.

Dette bandet skal intervjues i kveld. Og vi lover også perfekte mengder kraft og tyngde i samfulle to timer på din radio.

Herrene på bildet bærer navnet Skeletonwitch, og var nylig i Norge for å turnere sammen med Aura Noir og Nekromantheon. Amerikanerne har lenge vært favoritter her i Pyro med sin fine blanding av heavy metal og dødsmetal, og jeg huket tak i gitarist Scott Hedrick da Skeletonwitch spilte i Bergen, og det hele endte med et fint intervju som du får høre i kveld.

Vi skal også kjøre en spesial om hardrock- og metalband som synger om diverse sjangre, vi skal gi vekk El Cacos nye album Hatred, Love & Diagrams, og vi skal spille helt ny musikk fra Every Time I Die, The Cult og Dunderbeist. La det swinge.

Amerikanske Halestorm får stadig mer omtale i rockepressen. Ikke rart det med fengende låter og sveisen kvinnelig vokalist. Litt Paramore-aktig, uten at det er ment negativt. Halestorms andre album The Strange Case Of… slippes i april, og her er første video.

I sin svært sterke og visuelt flotte nye video leverer ikke bare Rise Against en fin cover av Bob Dylan. Det høyst fantastiske bandet gir deg også en slags state of the union-leveranse som gjør inntrykk. Garantert en av årets beste videoer. Ballad Of Hollis Brown er hentet fra samleren Chimes Of Freedom der svært mange kjente artister gjør Dylan-låter til inntekt for Amnesty.

Nye skatter kan vente på deg. Hør og les om de siste ukers albumslipp i hardrocken og metalen.

Da har jeg lyttet intenst til en hel del album som vi enten har spilt fra, eller kanskje kommer til å spille fra, i Pyro. Noe veldig bra. Noe ikke fullt så bra. Men alt ganske så hardt. Enjoy.

Van Halen-A Different Kind Of Truth (Interscope)

Det er så lett å la seg rive med når et av ens favorittband endelig er tilbake etter laaaang tid i dvale. Jeg har forsøkt så godt jeg kan å forbli kritisk til Van Halens comeback-plate, men det er ikke lett. Van Halen var tross alt en svært viktig del av min oppvekst innen hardrocken, og bandet tok både musikken, sceneshowet og ikke minst humoren til nye høyder gjennom sine store år på 70- og 80-tallet. Men det er lenge siden. Hva når Van Halen returnerer med orginalbesetning nesten intakt?

Jo. Det skal jeg si deg. Det er som om tiden har stått stille. Og det er ment i så positiv retning som du kan tolke det. Låtene på A Different Kind Of Truth høres ut som Van Halen anno sånn circa 1980. Kanskje ikke så rart siden store deler av albumet er bygget opp rundt gamle uutgitte låter som er spilt inn på ny. Men drivet er på plass, den herlige Van Halen-vuggingen er her, det samme er David Lee Roths finurlige stemme og ikke minst koringen, trommingen og gitarspillet jeg forelsket meg dønn i som pur ung rocker.

Mange har klaget på lyden, noen mener at låtene ikke holder mål, men jeg er uenig i begge deler. Produksjonen kunne sikkert vært bedre, men jeg har ingen store problemer med lyden. Og låtene dunster det vintage Van Halen av. Jeg medgir gjerne at en og annen låt er sånn passe, men slik er det da på de aller fleste gamle platene også. Nye Van Halen funker som bare det. I bil. På kontor. På soverom. Jeg får en stor følelse av lykke når jeg lytter til A Different Kind Of Truth. Og det er den sanne sannheten.

Six Eyes Lost And The Scum Suckers Of The Universe (egen utgivelse)

Norge har ikke fostret så mange gode band innen segmentet hard rock de siste årene. Oslo Ess er et unntak. Six Eyes Lost kan også vise seg å bli et unntak. Det er hvertfall mye på denne andreplaten fra siddisene som gleder. De har drivet, de har refrengene og de har noe som minner om pågangsmot i musikken sin. Ikke forvent deg progressive element, følsom synging eller skjeggete blues. Six Eyes Lost handler om hard rock som kun er ment å gi deg smilefjes både i ansiktet og på mobilen. Ikke alt er like stas på denne platen, men det som er stas kickstarter festen i hodet en fredagskveld. Enkel hardrock for et enkelt liv. Sjekk videoen til Dancing Around The Sun under.

Napalm Death-Utilitarian (Century Media 27/2)

Napalm Death har fulgt meg helt siden jeg så videoen til Suffer The Children på MTV på tidlig 90-tall. Den gangen var engelskmennene noe av det villeste og hardeste jeg hadde hørt. Men tidene forandrer seg, og det har også Napalm Death gjort. Fremdeles leverer bandet ekstrem-metal blandet med en punk-attityde i både musikalsk leveranse og tekstunivers, men de har definitivt blitt streitere med årene. Ikke at det er noe negativt. Jeg er fremdeles på Napalm Deaths side. Utilitarian låter slik som Napalm Death har gjort i det siste. Sinte, politiske, snerrende, og sånn passe gode. Nå er det ikke noen tekster med den zip-filen jeg har av albumet, men titler som Think Tank Trials og Fall On Their Swords tyder på at gamleguttene ikke har blitt mindre opptatt av samfunnet med årene. Som forventet fra Birminghams hardeste.

Funfact: Napalm Death må vel være et av få band i verden (av en viss størrelse) der det ikke er noen orginalmedlemmer igjen i besetningen?

Sjekk ut låten Errors In The Signals under. Får litt Sepultura-vibb på refrenget. Det er en god vibb.

02__Napalm_Death_-_Errors_In_The_Signals

Ribozyme-Presenting The Problem (Indie Recordings)

La oss starte med det positive. Ribozyme har gått fra å være et begredelig post-grunge-band med for mange medlemmer til å bli en trio som leverer hard rock på høyt nivå. Bandets to siste album har virkelig presset dem opp i elitedivisjonen av norske rockeband, selv om den kommersielle suksessen har uteblitt. Det var derfor med svært høye forventninger jeg spent satt Presenting The Problem på play. Og det hele starter der Ribozyme endte forrige gang. Med spenstig rock som blander Tools lekenhet og vokal-uttrykk med mer forståelig hardrock som El Caco. Men utover på platen vil Ribozyme gå nye veier. Forståelig nok.

Men det er ikke alt bergenserne prøver seg på som fungerer like bra. Den crazy saksofonen på Leverage er både artig, men samtidig forstyrrende (spilt av Jørgen Munkeby fra norske Shining), de rolige Nine Inch Nails-aktige partiene med elektronikk i diverse låter blir fort anmasende, Downside Advantage høres ut som en Alice In Chains b-side, og ideen om å ha Fredrik Saroea fra Datarock med på Scale Of Values gjør låten til en rocka Datarock-låt, noe som umulig kan ha vært poenget.  Delvis meget stilfullt. Delvis ganske dvaskt med tanke på Ribozymes siste utgivelser. Lekenhet er bra, men den som er med på leken får også smake steken…

Et av albumets høydepunkt for meg er tittelsporet. Nyt det under. Og sjekk Ribozyme live. Der smeller det.

01 Presenting The Problem

Corrosion Of Conformity-Corrosion Of Conformity (Candlelight, slippes 27/2)

Corrosion Of Conformity (eller COC som de også kalles) er virkelig et av de mest undervurderte bandene i rockehistorien. Amerikanernes katalog på 80- og 90-tallet er knallsterk, og nå slipper COC sitt første album på syv år. Det gjør de med samme besetning som laget den klassiske Animosity-platen i 1985. Det betyr at Pepper Keenan, som også er kjent fra Down, ikke synger. Noe han har pleid å gjøre. De få gangene COC har gitt ut plate de siste tyve årene.

Musikken kan beskrives som tung og duvende heavy metal, med gitar-riffene godt plantet i Sabbath-land. Ikke veldig doom-aktig, men veldig riffbasert. Med litt punk-spirit blandet inn til tider. Og det liker jeg. Tunge riff gjør livet bedre. Store deler av albumet leverer på høyt COC-nivå, men det må nok medgis at tyngden ikke treffer blink gjennom samfulle låter. En ørliten liten skuffelse, men veldig fint at COC fremdeles eksisterer. Og ryktet forteller at Pepper Keenan skal returnere neste gang.

Unisonic-Ignition Mini Album (earmusic)

Gamle helter endelig samlet igjen. Unisonic er nemlig bandet der Helloween-kameratene Kai Hansen og Michael Kiske nok en gang forenes. De to karene har spilt sammen i flere konstellasjoner siden storhetsdagene til Helloween, men Unisonic er vel det første skikkelige bandet de to har hatt sammen siden den gang. Nå er det ikke så mye å sette metalgebisset i her, siden minialbumet kun inneholder tre Unisonic-låter (hvorav en er en demo) og en live-versjon av Helloween-slageren I Want Out. Men som en forsmak på debutalbumet som skal komme i slutten av mars fungerer Ignition likevel bra. Det handler gledelig nok om det de to herrene kan best, svært melodiøs heavy metal. Ikke mer og ikke mindre. Og det er mer enn bra nok til at jeg gleder meg til fortsettelsen. Se videoen til låten Unisonic under.

Dunderbeist-Black Arts & Crooked Tails (Indie Recordings)

Jeg skal ærlig innrømme at jeg aldri helt skjønte fenomenet Dunderbeist da de sang på norsk. Men den historien lar vi være historie, for nå har Dunderbeist gått over til engelsk språkdrakt. Og da er det lettere for meg å være med på laget. Ikke det at det å synge på norsk er negativt, men akkurat i Dunderbeists tilfelle fenget det ikke meg.

Så til det nye albumet Black Arts & Crooked Tails som definitivt er et steg i riktig retning. Fremdeles handler Dunderbeist om ganske streit hard rock, ikke så veldig langt unna eksempelvis El Caco, og fremdeles lager bandet mange gode låter. Men det mangler noe på helheten. Det er noe som gjør at jeg ikke blir imponert. Flere av sangene virker anmasende og oppstykket, og jeg har problemer med å se en rød tråd gjennom Dunderbeists musikk. Jeg skjønner mer enn tidligere, men er fremdeles altså litt forvirret. Kanskje gjelder frasen “it’s not you, it’s me” her? Du kan gjøre det opp din egen mening under hvis du lytter til låten Fear & Loathing.

Fear & Loathing

Ninth Circle-Judecca EP (egen utgivelse, distribuert av Indie)

Vi har fulgt Ninth Circle fra Asker ganske tett helt siden vi kåret bandet til å være et av landets mest lovende i 2008. De pirret oss litt med en ep for noen år siden, og nå er endelig Ninth Circle klar med fersk musikk. I stedet for å slippe alle låtene på en gang deler Ninth Circle inn debuten sin i tre ep-er, og først ut er altså Judecca.  Tematikken er inspirert av Dantes verk Inferno, intet mindre, og de lover selv tekster sentrert rundt religiøs fanatisme, apati og grådighet…

Musikken kan karakteriseres som hard thrash, ispedd vokal-inspirasjon fra dødsmetalen, og Ninth Circle leverer til bestått og vel så det. Nå er det mange band som opererer innen samme metal-univers for tiden, og det er ekstremt vanskelig å skille seg ut, men herrene fra østlandet makter å presse ut nok følelse mellom riffene til at jeg tror på det de holder på med. Litt steril og sedvanlig moderne metal-lyd på produksjonen kanskje, men det tåler man.

Sjekk videoen til Scum under her.

Imbalance-Readymade Contraptions Of Descent EP (egen utgivelse, tilgjengelig digitalt nå og på 10″ vinyl i mars)

I likhet med Ninth Circle (se over) spiller Imbalance fra Oslo energisk thrash blandet med mer ekstreme musikalske element. Det er derfor ikke så rart at disse to bandene turnerer sammen i Norge akkurat nå. Imbalance låter litt mer punkete enn sine turnevenner, og leverer skitne og solide saker på denne ep-en. De tre hovedlåtene gjør grundig inntrykk, om man bare setter seg ned og lytter.

For på overflaten kan Imbalances musikk virke noe anonym, men ved større innlevelse får jeg også større utbytte. Et voldsomt øs, kombinert med gode instrumentalister, vitner om et band som kan og bør få et større navn i metalscenen. Ekstra plusspoeng får de for å covre norske Trashcan Darlings via en av låtene. Både humoristisk og kjærlig på en gang. Imbalance har også lagt ved to live-spor som ikke ikke funker like bra. Mye grunnet den dårlige lyden. Men ta deg uansett tid til å lytte litt til ep-ens tittelspor under. Spennende metal fra Norge.

01 – Imbalance – Readymade Contraptions of Descent

John Devil-Porcelain Doll EP (egen utgivelse)

John Devil kommer fra Tromsø, og er et av ytterst få band her i Norge som tør å dra inspirasjon fra amerikanske band som Taking Back Sunday og Alkaline Trio. Småemosjonell rock med stor lyd. Det skal de har ros for. Problemet med John Devil på denne utgivelsen er at det hele låter litt uferdig. Eksempelvis på Last Leaf som du kan høre under. En god låt i bunn, men med for lite pasjon og for lite instrumental kvalitet til at sangen fungerer tilstrekkelig. Mye å jobbe med, men props for å spille en musikkform som Norge mangler gode band i.

John Devil-Last Leap

Amon Amarth er tilbake i Norge og spiller to små klubbkonserter. Du kan vinne billetter. Kan bli mycket trävligt.

Det sveisne metalbandet Amon Amarth begynner å bli et svært kjent navn, og nå returnerer våre viking-naboer for å gjøre to ganske små konserter i Norge. Kanskje grunnet de litt lite festbaserte dagene i uken konsertene er på? Mandag 27. februar spiller Amon Amarth på John Dee i Oslo, dagen etter gjør de konsert på Garage i Bergen, før de ender sitt tokt i Norge i Trondheim på Blæst torsdag 1. mars. Jeg tipper at det kommer til å bli tre flotte opplevelser. Vi skal uansett gi vekk fire billetter til alle konsertene. Det betyr at du kan vinne billett til deg og en venn.

Men da må du svare på et enkelt spørsmål først. Hva heter den siste Amon Amarth-platen som har kommet ut? Svar oss på det via pyro@nrk.no, og fortell oss også hvilken by du vil se bandet i, så er alt i sin skjønneste orden.

Merk at det er aldersgrense 18 år på disse konsertene.

Sjekk Twilight Of The Thunder God under her da vel.

Stavelsen er rar, men .letlive er et av de mest spennende bandene innen den melodiøse punken fra USA for tiden. Denne fine saken er fra albumet Fake History som først kom i 2010 og så ble relansert av Epitaph i fjor.

Knallharde Beaten To Death er ikke bare kjappe i låtene sine, de jobber også intenst når de først lager video. Torsdag spilte de nemlig på Mono i Oslo, og allerede dagen etter hadde de klippet ferdig video til låten On Running med livebilder fra konserten. Nattarbeidere. Herlig.

Rocken er gammel, og stadig flere musikere forlater oss.

Tidlig i dag tikket meldingen om at Michael Davis har gått bort. Grunnen skal være leversvikt, og Davis ble 68 år gammel. Davis spilte bass i svært legendariske MC5, som tok rocken til nye høyder på slutten av 60-tallet og starten av 70-tallet, og spilte også i Destroy All Monsters sammen med Ron Asheton fra The Stooges. Pyro sier takk for all den gode musikken.

Amerikanske The Devil Wears Prada gir kristendommen et ok navn med metalen sin. Dette er siste video fra albumet Dead Throne som kom i fjor. Og det er tittelkuttet som får satt bilder til tonene.

Mötley Crüe-bassist Nikki Sixx twitret nylig dette julekortet fra 1983 som bandet den gangen sendte ut til presse og bransje. Mötley Crüe fikk mange eksemplar i retur siden folk synes at det var “in bad taste”. Og så legger han til at “yes, it was real”. Akkurat nå spiller Mötley Crüe en rekke konserter på et hotell i Las Vegas. I god gammelmanns-stil. Tidene forandrer seg.